Det finnes mange typer isolasjonsmaterialer, som kan deles inn i tre kategorier: gass, flytende og solid. Vanlige gassisolasjonsmaterialer er luft, nitrogen, svovelheksafluorid, isolasjons PC-film og så videre. Selskapets silikon gummi selvklebende tape er også et slags isolerende materiale.
Væskeisolasjonsmaterialer inkluderer mineraloljeoljer, syntetiske isolasjonsoljer (silikonolje, dodecylbenzen, polyisobutylen, isopropylbifenyl, diaryletan, etc.). Massive isolasjonsmaterialer kan deles inn i organiske og uorganiske kategorier. Økologiske isolasjonsmaterialer inkluderer isolasjonsmaling, isolerende lim, isolerende papirer, isolerende fiberprodukter, plast, gummi, lakkmalingrør og isolerende impregnerte fiberprodukter, elektriske filmer, komposittprodukter og limbånd, elektrikerlaminerte produkter og lignende. Uorganiske faste isolasjonsmaterialer omfatter hovedsakelig glimmer, glass, keramikk og deres produkter. I motsetning til dette er også det mangfoldige solide isolasjonsmaterialer det viktigste.
Ulike krav til elektrisk utstyr på ytelsen til isolasjonsmaterialer har egen vekt. Isolasjonsmaterialer for høyspennings elektriske enheter som høyspentmotorer, høyspennings kabler, etc. krever høy nedbrytningsstyrke og lavt dielektrisk tap. Lavspente elektriske apparater er hovedsakelig kreves for mekanisk styrke, forlengelse i brudd og varmebestandige karakterer.
De makroskopiske egenskapene til isolerende materialer som elektriske egenskaper, termiske egenskaper, mekaniske egenskaper, kjemisk motstand, værbestandighet og korrosjonsbestandighet er nært knyttet til dets kjemiske sammensetning og molekylære struktur. Uorganiske isolasjonsmaterialer består hovedsakelig av silisium, bor og ulike metalloksyder, hovedsakelig ionisk struktur, de viktigste egenskapene ved høy varmebestandighet, arbeidstemperaturen er generelt større enn 180 ° C, god stabilitet, motstand mot atmosfærisk aldring, motstand Kjemiske egenskaper og langsiktig aldringsevne under effekten av et elektrisk felt; men høy brittlenhet, lav slagstyrke, høyt trykk og lav strekkstyrke; dårlig bearbeidbarhet. Organiske materialer er generelt polymerer med en gjennomsnittlig molekylvekt på mellom 104 og 106, og deres varmebestandighet er vanligvis lavere enn for uorganiske materialer. Materialer som inneholder aromatiske ringer, heterocykliske forbindelser og silisium, titan og fluor er mer varmebestandige enn generelle lineære polymermaterialer.
De viktige faktorene som påvirker de dielektriske egenskapene til isolasjonsmaterialer er polariteten til molekylene og innholdet av polare komponenter. Den dielektriske konstanten og det dielektriske tapet av polare materialer er høyere enn for ikke-polare materialer, og det er lett å adsorbere urenhetsjoner for å øke konduktansen og redusere dens dielektriske egenskaper. Derfor er det nødvendig å være oppmerksom på rengjøring og forebygge forurensning under produksjon av isolerende materialer. Dielektriker for kondensatorer krever høye dielektriske konstanter for å forbedre deres spesifikke egenskaper.
